Snøsikring på taket

Strenge krav til snøsikring

Etter flere tragiske ulykker på grunn av klimaendringer og manglende snøfangere, er kravene til snøsikring blitt skjerpet. Det er eieren av bygningen som står ansvarlig for riktig sikring mot snø- og isras fra taket. 

Tekst: Kjersti Salvesen Fahre

Mediene har de siste vintrene fokusert mye på at det kan være skummelt å ferdes på fortauene i byene. Mange truende takras fra bygårder, har skapt frykt blant folk. Nå som snøen – igjen – er like rundt hjørnet, er det dessverre ikke utenkelig at takras havner på medienes dagsorden på nytt. Derfor er god og riktig snøsikring et høyaktuelt tema, som vi i byggebransjen må ta på alvor året rundt, både når det gjelder bygårder og eneboliger.

 – I følge byggeforskriften skal det monteres snøfangere der snø- og isras fra tak kan skade mennesker, gjenstander, underliggende bygningsdeler eller installasjoner, sier Senior Technical Consultant Gunnar Solhaug i Monier AS.

 Solhaug forteller at Monier fører snøsikringsprodukter tilpasset både betong- og tegltakstein.  

Skjerpede krav

Snøras oppstår vanligvis ved at det dannes et vannlag mellom snøen og taktekningen. Årsaken til at det oppstår et slikt vannlag, kan være sol og plussgrader utendørs, eller varmetap fra bygningen.

 Paragraf 58 i Plan- og bygningsloven gjør eieren av bygningen direkte ansvarlig for å holde byggverk og installasjoner i tilfredsstillende stand, noe som innebærer å sikre mot snø- og isras fra taket. Etter flere tragiske ulykker på grunn av klimaendringer og manglende snøfangere, er kravene til snøsikring skjerpet. I den nye Norsk Standard (NS 3491-3), er det et sterkt fokus på dette området.

Hele byggets lengde

Snøfangere bør monteres i hele byggets lengde – for å minske belastningen på snøfangerrørene og konsollene, og for å få en jevn belastning på konstruksjonen.

– Hvis enkeltstående snøfangere belastes av snø fra et større areal enn takarealet rett ovenfor, har erfaring vist at disse ofte blir deformert og skadet på grunn av den økte belastningen, eller man risikerer skader på taksteinen/tekkingen, forklarer Solhaug.

 Når det er svært store belastninger, for eksempel ved lange takflater, vil det ofte være nødvendig med mer enn én rekke snøfangere. Da må en passe på at første rad alltid monteres over yttervegg, og at neste rad plasseres omtrent midt mellom første rad og møne.

 – Ved flere rader fordeles disse med lik avstand utover taklengden. Det er også utviklet en egen snøfangerkonsoll for vinkelrenner. Ulike taksteinoverflater har ulik friksjonsfaktorer. Derfor vil behovet for rassikring av snø og is være varierende, sier Solhaug.

Zanda Rustikk

For betongtakstein uten ru overflate, er friksjonsfaktoren satt til 0,25 og laveste rasvinkel er cirka 14 grader.

 – Hvis du velger Zanda Rustikk, viser derimot Sintef Byggforsk tester at anbefalt dimensjonerende friksjonskoeffisient (friksjonsfaktoren) er 0,91 og at laveste rasvinkel er cirka 35 grader. Under 35 grader trenger man altså ikke å montere snøfangere, da den ru overflaten i seg selv fungerer som snøfanger. Ved ru overflater og bratte takvinkler, vil også konsollavstanden kunne økes på bakgrunn av ovennevnte friksjonskoeffisient, sier Solhaug til Moniers nyhetsbrev, – Taket i fokus.

Hus med snøfangere
Hus med snøfangere
Snøfanger Gelender 1100
Snøfanger Gelender 1100